Forskjellen mellom stempling av deler og støping: egenskapene til tynn, ensartet, lett og sterk stempling kan produsere arbeidsstykker med ribbeina, ribbeina, bølger eller flensing som er vanskelig å produsere ved andre metoder for å øke stivheten. På grunn av bruk av presisjonsformer, kan arbeidsstykkets presisjon nå mikronnivået, og repeterbarheten er høy, spesifikasjonene er konsistente, og hullene, sjefene osv. Kan stanses ut.
Kaldstemplede deler behandles vanligvis ikke lenger ved å kutte, eller krever bare en liten mengde skjæring. Nøyaktigheten og overflatetilstanden til varme stemplingsdeler er lavere enn for kalde stemplingsdeler, men det er fremdeles bedre enn støping og smimer, og mengden av skjæring er liten.
Stamping er hovedsakelig klassifisert etter prosess, og kan deles inn i to kategorier: separasjonsprosess og formingsprosess.
Separasjonsprosessen kalles også stansing, og dens formål er å skille stemplingsdelene fra arkmaterialet langs en viss konturlinje, samtidig som de sikrer kvalitetskravene i separasjonsseksjonen. Stamping er en effektiv produksjonsmetode. Den bruker en sammensatt dyse, spesielt en progressiv die fra flere stasjoner, som kan fullføre flere stemplingsprosesser på en enkelt presse for å oppnå et komplett utvalg fra stripavvikling, utjevning, stansing til forming og etterbehandling. Automatisk produksjon.
Høy produksjonseffektivitet, gode arbeidsforhold, lave produksjonskostnader, kan generelt produsere hundrevis av stykker per minutt. Hensikten med formingsprosessen er å gjøre arket plastisk deformert uten å bryte tomt for å lage et arbeidsstykke av ønsket form og størrelse. I faktisk produksjon blir flere prosesser ofte brukt på et arbeidsstykke. Stansing, bøying, skjæring, tegning, buling, spinning og retting er bare noen få av de viktigste stemplingsprosessene
